top of page
  • obreen

Hvem er dere? Profitt foran alt? Den triste taper? Den gode samaritan? Eller profitt med mening?

Hvordan dere tenker etter akser for kommersiell og sosial logikk gir tydelige type beskrivelse av deres organisasjon. Sammenstilling av denne tenkingen presentert i Harvard Business Review og forskning på produktiv energi ved Universitetet i St Gallen og London Business School gir spennende svar.


Øivind Breen skriver om Circular economy
Basert på Harvard Business Review: Social and Commercial Logic. HBR March-April 2022

"Profitt foran alt" er en etterlevning fra 1981

Daværende rådgiver for President Reagan og nobelprisvinner (økonomi, 1976) Milton Friedman, skal ha sagt "the only business of business is business". Hans utsagn bygger i prinsippet på Adam Smith sine tanker om økonomisk utvikling fra 1776 og hvem er jeg til å motsi dette? Det gjør jeg heller ikke, men begrepet business har utviklet seg gjennom de siste førti årene, uten at alle tenker den tanken.


"Profit foran alt" holder på en tradisjonell, markedsmessig tilnærming og jobber helt og holdent etter en kommersiell logikk, ja enkelt nok uten strategisk oppmerksomhet rundt sosiale resultater - ut over det lov og forskrifter pålegger.


Det er ikke grunnlag for å kritisere denne strategien, men den kan ha konsekvenser som er utfordrende og faren for å falle ned i kategorien "den triste taper" ligger alltid der som en trussel.

"Samma det! Bare det er lønnsomt" kan sies å være en spissformulert tilnærming. Sammenstilt med funnene fra St Gallen og London Business School kan vi anta at denne type strategisk tilnærming innebærer et høyt energinivå, men av en energitype jeg kaller opportunistisk eller ekstremt offensiv, nærmest hyperenergisk. For denne type organisasjon vil slitajse, energitapping og høy turn over på medarbeidere være normale utfordringer. Kulturen er ekstremt kompetitiv, belønning er bonusdrevet og ofte er teamarbeid utfordrende. En trussel for opportunisten er at kvaliteten på business intelligence faller og man ikke er i stand til å holde seg blant de fremste kopistene eller provokatørene.


"Den triste taper" er enten resignert eller har troen på at nye utfordringer løses med gammel tenking

Her er den sosiale logikk like fraværende som for "profitt foran alt", men den kommersielle logikk mangler også relevans. Det er hit "profitt foran alt" faller dersom business intelligence er for dårlig eller evnen til å utfordre egne forretningsmodeller er fraværende.


Jeg pleier å bruke strategien "operational excellence" som eksempel på den som blir "den triste taper". Det er alle lederes plikt å ikke sløse med ressurser, men det er ingen strategi. Operational excellence og bruk av IT i den hensikt å trimme egne prosesser er pr definisjon sementerende. Eneste vei ut for "den triste taper" er å investere i noe helt nytt. Jo før jo heller. Det er spillereglene. En måte å tenke på, mens man fortsatt har tid, er det enkle systemet som beskrives i den gamle, såkalte BSG modellen med question mark, star, cash cow og dog.


En annen typisk virksomhet blant "triste tapere" er start-ups uten en klar rolle i markedene, uten en klar misjon eller idé om hvordan den kommersielle logikk kan oppstå.


"Den gode samaritan" kan enten være en ekte samaritan eller en som overdriver sin sosiale logikk

Det sier seg selv. De som lever av å være kommersielle, men mangler kommersiell logikk, vil ikke overleve lenge. Derimot er det mange som kan leve av en kommersiell logikk der de finansieres på andre måter. Det er hyggelig å kalle dem gode samaritaner, men er du en kommersiell virksomhet vil dette være et kort liv og din sosiale logikk vil høyst sannsynlig få en kortvarig nytte.


Er "den gode samaritan" en effektiv forvalter av sosial logikk?

Ingen konklusjon her, men spørsmål som er verdt å stille er; uten noen kommersiell logikk, vil da ressursbruk og utvikling kunne bli optimal eller effektiv, hvordan styres de økonomiske ressurser til det beste for den sosiale logikk? Den debatten kan tas en annen gang.


Økonomi med mening gir nye muligheter og strategiske arenaer. Kombinasjonen sosial logikk og kommersiell logikk har aldri hatt større potensial

"Profitt med mening" - er noe annet enn vasking med PR rådgivere og reklameaktører

Når "profitt foran alt" lager prosjekter for å fremstå som å ha sosial logikk kaller vi det grønnvasking, sportsvasking, rosavasking eller annen vasking.

"Profitt med mening" har et nedfelt strategisk narrativ med en misjon og rolle som styrer mot en sterk sosial logikk, men lever av at den sosiale logikk må levere på den kommersielle.


Dere som er "profitt med mening" eller purpose-driven vet hvorfor, hvordan og hva dere gjør. Fundamentet og verdiene er positive, adferden er positiv, ledelse drives utifra misjonen og bringer energi til organisasjonen gjennom prosjekter som leverer på kombinasjonen av kommersiell og sosial logikk . Jeg vil påstå at dette er den eneste bærekraftige strategi - den krever balanse i målbildet og ambisjonen er i bunn og grunn samfunnsnyttig, dere har en rolle i en større virkelighet.


For godt til å være sant?

Nei, slett ikke. Framtidig vekst vil måtte skje innenfor felt som bidrar til sosial logikk og den må skje i balanse, altså bærekraftig. Det kreves sterk vekst i nye næringer for å få gjennomført de endringer som er påkrevet - innen globale miljøutfordringer, helse og omsorg, fordeling og utvikling, utdannelse og demokratisering, energi og matproduksjon eller økt frihet og fred i verden. Selskaper med en sterk sosial logikk og kommersiell suksess er fremtidens klare vinnere.



Breen/StrategiSprint bygger på denne forståelsen for strategi, energi og balansen i sosial og kommersiell logikk.

Ta kontakt for å snakke om hvordan dere kan definere deres strategi tydeligere, mer motiverende og for mer bærekraftig utvikling.

Mail: oivind@breen.as



38 visninger
Innlegg: Blog2_Post
bottom of page